lørdag 29. mars 2014

Kjære lille babyen min

Jeg ser det på blikket ditt, at du ikke helt forstår.

Du er så fin der du ligger. I armene mine. Trygg. Jeg skal passe på deg! Lover! Kors på halsen! Jeg skal hvertfall gjøre mitt beste. Dessverre kan jeg ikke beskytte deg mot alt vondt her i verden. Men akkurat her og nå, i armene mine, er du trygg. 

Jeg kjenner det på deg. Du slapper av. Nå er du ikke redd. Drømmene plager deg ikke mer. Fordi du ligger i armene mine. Kjenner hjertet mitt slå. Tenk at det er alt som skal til! Det er jo bare meg. Kveldstrøtt, usminket, med sliten joggebukse og ustelt hår. Mammaen din. 

Vi skal være så mye nå for tiden. Vi skal jobbe masse, opprettholde ett sosialt liv ved siden av, holde oss i fysisk bra form, spise sunt, ta vare på forholdet. Huset skal være rent og middagen sunn. Og hjemmelaget. Gjerne kortreist i tillegg. Og det er jo både fint og flott, det er alle viktige ting.

Men ikke for deg, lille venn. For deg betyr alt dette null og nada. Du vil bare ligger her på armen min, du. Sove til hjerteslagene mine, sånn som du gjorde 9 mnd i magen min. Når du våkner fordi ett eller annet plager deg, er det mamma du vil ha. Gjerne både usminket og ustelt, så lenge armkroken er den samme. Og det er den jo. For alltid. For deg! 

Jeg ser at du ikke helt forstår. Hvorfor mamma ikke alltid er her lengre. Jeg har jo alltid vært her. Hele livet ditt. 9 mnd mens du lå i magen min, nesten 8 mnd utenfor. Så kom hverdagen. Jobb. Heldigvis elsker jeg jobben min. Den er viktig. Jeg skal nemlig passe på andre små barn, så de kan være trygge og lære nye ting mens mammaen og pappaen deres er på jobb. Men det forstår jo ikke du. Selvfølgelig gjør du ikke det. Og hvorfor skulle du?

Du forstår bare at mamma ikke alltid er her for å tørke alle tårer lengre. Eller klappe søte. Eller bysse i søvn. Synge favorittsangen. Heie på deg når du krabber avgårde. Se deg stabbe rundt bordkanten. Trøste når du faller. Leke borte tittei. Jeg ser at det gjør noe med deg. Og det beklager jeg! Det river i mammahjertet!

Men jeg lover deg at det kommer til å gå fint. Selv om det er litt dumt nå. Du har verdens fineste pappa hjemme med deg. Pappa er ikke mamma, men han er like viktig. Og han skal lære deg viktige ting sånn som mamma har lært deg. Andre ting. Men alikevel viktige. Og jo eldre du blir, jo viktigere blir han. Det er helt sant! Han skal nemlig lære deg det aller viktigste en liten gutt kan lære av pappaen sin. Å bli en bra mann. Og det kan han! Han er nemlig den fineste mannen jeg kjenner. Derfor vet jeg, lille babyen min, at det kommer til å gå bra! Selv om du ikke helt forstår nå. 

Dessuten, når kvelden og natten kommer, og drømmene er ekle, da er jeg her. Da kan du ligger i armene mine så lenge du vil, til pusten din er rolig igjen og drømmene fine. 

Det går bra lille venn. Mamma er her for deg. Alltid.